hits

N binder meteorlogen strmprisen

N str vinteren for tur, og mange lurer hva slags type vinter det kommer til bli i r. Blir det den milde og vte varianten med lavtrykk i k fra Atlanteren og inn i Skandinavia, en trrere og kald vinter som er mer hytrykksdominert, eller noe midt imellom?

Det vil trolig alltid vre umulig si noe helt sikkert om det, men det finns forskjellige faktorer vi bruker til si noe om hva som er mest sannsynlig, eller minst usannsynlig. Og slik det ser ut n er det mer sannsynlig at vinteren kan bli trr og kald, enn vt og mild som den har vrt de siste rene. Kanskje blir det den kaldeste vinteren siden 2011.

Oktober har vrt en trr mned. Normalt s skulle det regnet godt n og vannmagasinene til kraftprodusentene skulle fylt seg opp og blitt klare for det kte strmforbruket p vinteren. Det trre vret har gjort at strmprisene har skutt i vret den siste tiden. Det har riktignok vrt svrt lave priser i lengre tid n, s den siste tids kning har bare frt prisene nrmere normalen. Men det er indikasjoner p at november ogs kan bli trrere enn normalt. Og om vinteren da i tillegg blir kald og trr, slik det er indikasjoner p at den kanskje kan bli, er det ikke vanskelig se for seg at strmprisene vil fortsette stige.

Det finnes i bunn og grunn to typer vrvarsler. Den mest vanlige er de daglige varslene som prver si noe detaljert om hvordan vret skal bli de neste dagene, for eksempel om det blir nedbr eller sol, hvor det kommer til blse mest, og til hvilken tid p dgnet. Den andre typen er langtidsvarsler som sier lite om detaljene, men som forsker gi et bilde av de store trendene, for eksempel for den neste mneden (mnedsvarsel) eller tre til seks mneder frem i tid (sesongvarsel).

Vret vi har i dag vil med stor sannsynlighet ogs pvirke vret vi fr i morgen. Om vi ikke hadde hatt andre hjelpemidler hadde vi innimellom truffet relativt bra med et vrvarsel om vi hadde sagt at vret i morgen vil bli det samme som i dag, srlig i stabile vrsituasjoner som vi for eksempel har hatt n i oktober. Om det hadde vrt slik, ville vi selvsagt ofte blitt tatt p sengen nr vret endrer seg, men heldigvis fr vi stort sett god hjelp fra vrmodellene til forutsi dette.  

Slik er det ogs for sesongvarsler. Vret vi har hatt n i oktober kan si noe om hvilket vr som er mest sannsynlig f de neste mnedene. Dette er basert p statistikk fra tidligere r, for ofte gjentar de samme vrmnstrene seg. I tillegg s har vi ogs her vrmodeller som gir oss et bilde av hvilke vrsituasjoner som er mest sannsynlige, eventuelt minst usannsynlige. Vi fr derimot ikke detaljer som kan si noe om vret p julaften, om den frste uken av januar blir stormfull osv.

Faktorer som vi studerer nr vi lager sesongvarsler er mellom annet strmingsforhold i stratosfren (luftlaget rundt 10-30 km over oss), isutbredelsen i Arktis, sndekket i Sibir n i oktober og havoverflatetemperaturene i Stillehavet og Atlanteren.

Sesongvarsel for januar. Rdt viser til mindre nedbr enn normalt. Bltt til mer nedbr enn normalt. Dette indikerer lavtrykk som gr inn i Sr-Europa i stedet for Skandinavia og hytrykk over Skandinavia eller nr Island. Dette kan da bety kaldt og trt vr i store deler av landet.



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar