Nå binder meteorlogen strømprisen

Nå står vinteren for tur, og mange lurer hva slags type vinter det kommer til å bli i år. Blir det den milde og våte varianten med lavtrykk i kø fra Atlanteren og inn i Skandinavia, en tørrere og kald vinter som er mer høytrykksdominert, eller noe midt imellom?

Det vil trolig alltid være umulig å si noe helt sikkert om det, men det finns forskjellige faktorer vi bruker til å si noe om hva som er mest sannsynlig, eller minst usannsynlig. Og slik det ser ut nå er det mer sannsynlig at vinteren kan bli tørr og kald, enn våt og mild som den har vært de siste årene. Kanskje blir det den kaldeste vinteren siden 2011.

Oktober har vært en tørr måned. Normalt så skulle det regnet godt nå og vannmagasinene til kraftprodusentene skulle fylt seg opp og blitt klare for det økte strømforbruket på vinteren. Det tørre været har gjort at strømprisene har skutt i været den siste tiden. Det har riktignok vært svært lave priser i lengre tid nå, så den siste tids økning har bare ført prisene nærmere normalen. Men det er indikasjoner på at november også kan bli tørrere enn normalt. Og om vinteren da i tillegg blir kald og tørr, slik det er indikasjoner på at den kanskje kan bli, er det ikke vanskelig å se for seg at strømprisene vil fortsette å stige.

Det finnes i bunn og grunn to typer værvarsler. Den mest vanlige er de daglige varslene som prøver å si noe detaljert om hvordan været skal bli de neste dagene, for eksempel om det blir nedbør eller sol, hvor det kommer til å blåse mest, og til hvilken tid på døgnet. Den andre typen er langtidsvarsler som sier lite om detaljene, men som forsøker å gi et bilde av de store trendene, for eksempel for den neste måneden (månedsvarsel) eller tre til seks måneder frem i tid (sesongvarsel).

Været vi har i dag vil med stor sannsynlighet også påvirke været vi får i morgen. Om vi ikke hadde hatt andre hjelpemidler hadde vi innimellom truffet relativt bra med et værvarsel om vi hadde sagt at været i morgen vil bli det samme som i dag, særlig i stabile værsituasjoner som vi for eksempel har hatt nå i oktober. Om det hadde vært slik, ville vi selvsagt ofte blitt tatt på sengen når været endrer seg, men heldigvis får vi stort sett god hjelp fra værmodellene til å forutsi dette.  

Slik er det også for sesongvarsler. Været vi har hatt nå i oktober kan si noe om hvilket vær som er mest sannsynlig å få de neste månedene. Dette er basert på statistikk fra tidligere år, for ofte gjentar de samme værmønstrene seg. I tillegg så har vi også her værmodeller som gir oss et bilde av hvilke værsituasjoner som er mest sannsynlige, eventuelt minst usannsynlige. Vi får derimot ikke detaljer som kan si noe om været på julaften, om den første uken av januar blir stormfull osv.

Faktorer som vi studerer når vi lager sesongvarsler er mellom annet strømingsforhold i stratosfæren (luftlaget rundt 10-30 km over oss), isutbredelsen i Arktis, snødekket i Sibir nå i oktober og havoverflatetemperaturene i Stillehavet og Atlanteren.

Sesongvarsel for januar. Rødt viser til mindre nedbør enn normalt. Blått til mer nedbør enn normalt. Dette indikerer lavtrykk som går inn i Sør-Europa i stedet for Skandinavia og høytrykk over Skandinavia eller nær Island. Dette kan da bety kaldt og tørt vær i store deler av landet.



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits